Nå har vi kommet halvveis i vår praksisperiode ved Andranomadio Lutheran Hospital, og hver dag er virkelig en gave! Vi lærer stadig nye ting, og ingen dag er lik den neste. Vi har begynt å bli bedre kjent med personalet ved operasjonsavdelingen, og forstår veldig godt at studentene før oss har trivdes så godt. Arbeidsmiljøet kan ikke sammenlignes med det vi er vant med fra norsk kultur. Her synger de, tuller og ler, og stemningen er som regel veldig lett.
Madagaskar er et av verdens økonomisk minst utviklede land. Befolkningen består av over 22 millioner mennesker, og ifølge Verdensbanken lever 70 % av disse på under 1 dollar daglig. Fattigdommen er spesielt høy utenfor byene, altså på landsbygdene. Dette står i kontrast med hva vi er kjent med fra Norge, som jo er ett av verdens rikeste land. Vi opplever hver dag hvor heldige vi er som ble født i Norge, med de mulighetene det har gitt oss i livet. Sammenlignet med Madagaskar er valgmulighetene i Norge uendelige. Vi kom til verden med de beste forutsetninger for utvikling. Men det er ikke dermed sagt at gasserne ikke lever fullverdige liv, eller ikke har glede og mening i hverdagen. Tvert imot vil vi påpeke at nordmenn har mye å lære av gasserne. De har en enorm glede i hverdagen, er positive og svært imøtekommende. Det er selvfølgelig individuelle forskjeller her, som alle andre steder, men vårt inntrykk er at de gjør det beste ut av det de har.
I praksis møter vi mange forskjellige pasienter med hver sin bakgrunn. Siden vi har taushetsplikt kan vi ikke fortelle om alt vi opplever, deriblant noen av de triste pasienthistoriene. Vi kan derimot forsøke å forklare helsesystemet her på Madagaskar, slik vi har erfart det:
Dersom en skulle være så uheldig å utvikle sykdom, er mulighetene for behandling avhengig av at økonomien strekker til. Det er mange som må vente lenge med behandling, fordi de må spare penger først. Det resulterer ofte i at sykdomstilstanden har utviklet seg over lang tid, slik at tilfellene ofte kan være av ekstrem art. De som ikke har råd til behandling, er avhengig av å selge eiendom eller å få økonomisk hjelp fra kirken eller andre givere.
Det er ikke sånn at pasientene nektes behandling dersom de ikke har penger, men de må ligge på sykehuset til de kan betale. Noe som også betyr at prisen stiger per liggedøgn. Da er pasienten avhengig av å ha familie og nære som kan hjelpe med betalingen. Når de ligger på sykehuset må de også ha med eget sengetøy og mat, i tillegg er det gjerne et familiemedlem som har ansvar for stell og pleie.
Før vi reiste hit opprettet vi en egen konto til innsamling av penger, og vi ønsker å spørre om det er noen som har litt penger å bidra med. Pengene vil vi ta ut mot slutten av praksisoppholdet vårt, slik at vi kan gi det til sykehuset, som et bidrag til deres konto, til hjelp for de som trenger det mest. Den dyreste operasjonen ved sykehuset ligger på anslagsvis 400 NOK, og de fleste operasjonene ligger under denne prisen. Her kan 50 NOK rekke langt.
For den som ønsker å bidra er kontonummeret følgende: 9100 42 53022
 |
| Veloma! Fra oss på operasjonsstua. |
