fredag 21. mars 2014

Klinikkarbeid i "bushen"

Denne uken har vi tilbragt ute i "bushen", det vil si at vi har kjørt ut til diverse landsbyer som ligger rundt Antsirabe og fått lov til å være en del av et fantastisk team som tilbyr gratis helsehjelp til de som trenger det, en såkalt klinikk.

Klinikken har vært organisert som poster inne i kirkene i de enkelte landsbyene. De menneskene som har behov for helsehjelp dukker opp utenfor kirken på den bestemte dagen, og når vi kom kjørende var det som regel tettpakket med mennesker. Teamet vi reiste med var bestående av gassisk helsepersonell fra Andranomadio Lutheran hospital, samt gassiske tolker, i tillegg var det amerikansk helsepersonell og en amerikansk pastor. Gjennom amerikanerne var det også sponset diverse medisiner, tannkrem, tannbørster, briller osv. som ble delt ut gratis til de som trenger det.

Hele det fantastiske teamet!

Det var tydelig at dette er mennesker som har drevet med denne typen arbeid før, da det hele var svært godt organisert:

Pasientene stiller seg i kø utenfor kirken, når de kommer inn mottar de et pasientkort, her påføres navn, kjønn og alder. Videre mottar vedkommende ormekur, som dokumenteres på pasientkortet. Hver enkelt pasient sendes så videre gjennom postene i klinikken. De veies, og temperatur, blodtrykk og puls måles. Videre sendes de til triageringsposter hvor de samtaler med sykepleier om hvilke plager de har, og videre igjen til lege som diagnotiserer og eventuelt starter opp behandling. Helt til slutt sendes de til apoteket, der tilgjengelige medisiner, eller andre forordninger deles ut. Alt dette dokumenteres på pasientkortet, og det skrives eventuelt opp i en liten notatblokk som alle pasientene skal ha. Denne notatblokken kan de ha med til neste klinikk, slik at helsepersonell kan se på litt av sykehistorien.


En av triageringspostene. Victoria får lov å prøve seg sammen med en av de gassiske tolkene og en av de amerikanske sykepleierne. Flink jente!

Apotekposten. Her sitter Camilla og hjelper til med utdeling av medisiner.

Mandag var første dag, og definitivt en dag med MANGE inntrykk. Vi fikk beskjed om å møte opp kl 07.30 på sykehuset, og skulle kjøre videre derfra. Kjøreturen tok nærmere 2 timer. Når vi kom frem ble vi møtt av et hav av mennesker og en slående varme. Vel inne i kirken oppleves alt veldig kaotisk for oss som aldri har deltatt på denne typen arbeid før. Vi forsøker likevel å henge med, og før vi vet ordet av det har hele opplegget startet, og vi tar imot pasienter for å måle blodtrykk og puls.


På vei til landsbyen!


Fornøyde jenter! Klare for ny dag og nye muligheter.

Marianne fikk en uheldig start på dagen da hun blir spurt om å holde en baby mens moren fikk målt blodtrykket. Dette gjorde hun med glede! Men når denne søte lille hadde sittet på fanget i få sekunder slapp den like greit dagens porsjon med diare. Marianne løftet opp babyen og håpet det ikke skulle være så ille som det kjentes, men den hvite sykepleieruniformen var ikke lenger så hvit. Når hun spør hvor hun kan skifte, får hun låne toalettet i en av nabohusene. Her kjentes angsten, med spindelvev og edderkopper overalt inne på toalettet. Hun fikk vann av den hyggelige familien som bodde der, slik at uniformen kunne vaskes. Angsten ble lagt til side og buksen ble skiftet, så arbeidet kunne fortsette!

Utover dagen fikk vi byttet på å sitte med den amerikanske legen for å diagnostisere og behandle pasientene, og etter hvert som det minket med pasienter å måle blodtrykk og puls på, kunne alle gå litt rundt på de andre postene og observere. Mandagen ble en lang dag, og vi var ferdige ca. 15.30. Da kjentes tresmaken i rumpa og svetten lå som et tjukt lag på huden og klistra klærne sammen. Men sammen kom vi gjennom godt over 300 pasienter, og det var en helt fantastisk opplevelse!


En av legepostene etter en lang dag med diagnostisering.



Klare for avreise i den flotte ride'n vår.

På vei hjem bredte de mørke skyene seg over himmelen, og det uunngåelige regnet kom. Når himmelen åpner seg og regnet skyller ned, er regndråpene merkverdig store til sammenligning med norske regndråper. Så det skal ikke mye til før regnet gir svært dårlig sikt på veien. Etter omtrent 10 sekunder med regn begynner det like greit å dryppe inn i bilen, slik at de som var heldig plassert der bilen var mindre tett fikk en liten dusj (kanskje like greit etter en svett dag i "bushen"). Og for å legge til på spenningen så måtte en stakkars høne bøte med livet da den kom flygende i veien for bilen! Dette var også et uheldig møte for bilen, som fikk knust den ene frontlykten sin.

Vel hjemme var vi en gjeng med passe utslitte sykepleierstudenter, og det var ubeskrivelig deilig å dusje av seg dagens arbeid, samt hente inn litt energi til neste dag!

Rastestopp på vei hjem

Slitne jenter på vei hjem

Resten av uka med klinikkarbeid gikk som en drøm, vi ble bedre kjent med teamet, og flyten i arbeidet gikk lettere når vi forstod organiseringen bedre. Vi føler oss utrolig heldige som har fått være med på denne typen arbeid, det er helt fantastisk givende! Fra mandag til torsdag var vi deltagende i å gi over 1200 mennesker helsehjelp, mennesker som trenger det som mest.

Blant disse 1200 menneskene var det veldig mye tannverk, muskel- og leddplager, hodepine og magevondt som var gjennomgående. Disse problemene er det også ofte enkle løsninger på. Det var mange som fikk tannbørste og tannkrem med beskjed om å pusse tennene to ganger om dagen.

Noen av tilfellene vi kom bort i var mer unike, og vi fikk oppleve noen hjerteskjærende historier. Disse kan vi ikke utdype, da vi har taushetsplikt. Men vi vil gjerne benytte anledningen til å fortelle at vi gav en familie en pengegave, slik at de skulle få råd til den helsehjelpen de hadde behov for. Vi gav ca. 90 000 Ariary, som tilsvarer 250 norske kroner. Dette gav vi til pastoren ved kirken, som så disponerer pengene videre til familien. På den måten kan vi være sikre på at pengene går til rett sak. Fattigdommen er enorm her nede, sammenlignet med det vi er vant til i Norge. Det er to vidt forskjellige verdener. Vi vet at vi ikke kan hjelpe alle, men her kan man komme langt med 250 kr.


Herlig gjeng med fotogene barn. Bilder er veldig stas!

Peace OUT!

1 kommentar:

  1. Tusen takk for at dere deler deres opplevelser med oss her hjemme, det er veldig spennende å følge dere :)
    Lykke til videre!
    Klem til Victoria fra Monica og Tante Mona :)

    SvarSlett